Les dette. La det synke inn. Gjør så et valg. Michael er den
typen du elsker å hate. Han er alltid i godt humør og har alltid noe
positivt å si. "Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger". Han var en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Michael der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen. Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Michael og spurte ham: "Hvordan gjør du det?"
Michael svarte: "Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag. Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør. Jeg velger å være i godt humør. Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller å ta lærdom fra det. Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet. Jeg velger de positive sidene i livet.
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg. "Det er det," sa Michael. "Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten så er enhver situasjon et valg. Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene. Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør. Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør. Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv."
Jeg tenkte over hva Michael hadde sagt. Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv. Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet istedenfor bare å reagere på det.
Mange år senere hørte jeg at Michael var innblandet i en alvorlig ulykke med et fall på 20 meter fra en radiomast. Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Michael utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.
Jeg traff Michael omtrent seks uker etter ulykken. Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: "Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?" Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet på ham under ulykken. "Det første jeg tenkte på var velferden til min ennå ufødte datter," svarte Michael. "Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve." "Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg. Michael fortsatte, ".ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres sto det skrevet: "han er dødsens". Jeg visste at jeg måtte gjøre noe." "Hva gjorde du da?" spurte jeg. "Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg", sa Michael. "Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt. Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften". Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død."
fantastiske holdning. Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross alt, alt.
for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." Matteus 6:34
FOTSPORENE En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at der var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bildet fòr forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare ett par fotspor. Da oppdaget han også, at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt! Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: ”Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er der bare ett par forspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?”
Da svarte Herren: ”Mitt kjære og dyrebare barn!
De viktige ting i livet Da forelesningen begynte, tok han lydløst frem et tomt syltetøyglass som var ca. 5 cm i diameter, og fylte det med stein. Da det ikke var plass til flere steiner, spurte han studentene: "Er glasset fullt nå?" Alle var enige om at det var det! Så tok professoren frem noen små steiner. Han puttet dem forsiktig ned i glasset mens han ristet på det. Dermed falt de små steinene ned i tomrommene mellom de store steinene. Da glasset var proppet til kanten, spurte han de studerende igjen: "Er glasset nå fylt opp?" Alle var enige om at NÅ var det fullt! Da professoren så tok frem en pose med sand, begynte studentene å le. For professoren kunne jo saktens helle en hel del sand ned mellom sprekkene som fremdeles var mellom de store og de små steinene. Han fylte glasset helt opp med sand. "Nå!", sa professoren, "vil jeg gjerne at dere forestiller dere at dette glasset er deres liv." "De store steinene er de betydningsfulle tingene i livet deres. Familien, kjæresten/ektefellen, barna, deres helse, - altså ting som gjør at selv om dere skulle miste alt annet, ville livet deres fremdeles være fylt. Småsteinene er de knapt så viktige tingene, som for eksempel jobben, bilen, huset. Mens sanden er alt annet!" "Husk, hvis dere først fyller glasset med sand, er det jo ikke plass til små og store stein. Det samme gjelder for livet! Hvis dere bruker all deres tid og energi på små, ubetydelige ting, blir det ikke plass til de store og viktige tingene! Ha alltid fokus på hva som er viktig for nettopp deg, slik at ditt liv blir lykkelig. Lek med dine barn og sett av tid til legebesøk, slik at helsen din alltid blir tatt vare på! Gå på byen med din partner og allikevel vil det være tid til å jobbe, gjøre rent huset og alt annet som tilsvarer småstein og sand." "Fyll ditt liv med store stein - ting som virkelig betyr noe! Hold styr på hva som skal prioriteres som store steiner. Resten er jo bare sand!" Professoren så utover sine studenter, så tok han frem en øl. Ganske forsiktig helte han en hel øl ned i sanden med store og små stein. Han snudde seg så mot salen og sa: "Og moralen er: Uansett hva som skjer i ditt liv, er det alltid plass til en øl!"
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||
A little boy asked his mother "Why are you crying?"
"Because I'm a woman", she told him.
"I don't understand", he said.
His mum just hugged him and said, "And you never will"
Later the little boy asked his father, "Why does mother seem to cry for no reason?"
"All women cry for no reason", was all his dad could say
The little boy grew up and became a man, still wondering why women cry.
Finally he put in a call to God; and when God got on the phone, he asked, "God, why do women cry so easily?"
God said:
"When I made the woman she had to be special. I made her shoulders strong enough to carry the weight of the world; yet, gentle enough to give comfort"
"I gave her an inner strength to endure childbirth and the rejection that many times comes from her children"
"I gave her a hardness that allows her to keep going when everyone else gives up, and take care of her family through sickness and fatigue without complaining "
"I gave her the sensitivity to love her children under any and all circumstances, even when her child has hurt her very badly"
"I gave her strength to carry her husband through his faults and fashioned her from his rib to protect his heart"
"I gave her wisdom to know that a good husband never hurts his wife, but sometimes tests her strengths and her resolve to stand beside him unfalteringly"
"And finally, I gave her a tear to shed
This is hers exclusively to use whenever it is needed."
"You see:
The beauty of a woman is not in the clothes she wears, the figure that she carries, or the way she combs her hair."
"The beauty of a woman must be seen in her eyes, because that is the doorway to her heart -
the place where love resides."
Folk over 30 skulle vært døde !"
(Antar vi vant over
dårlige odds.....;-)
I følge
dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på
40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd.
Våre babysenger var malt med bly-basert maling.
Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker,
dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelmer.
Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag.
Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell
nytelse.
Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru !
Vi
spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri
overvektig fordi vi alltid var ute å lekte.
Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen
faktisk døde av det.
Vi
brukte timer på å bygge Ola-kjærrer av skrap og ingenting og raste av
gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser.
Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet.
Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når
gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen.
Ingen mobiltelefon. Utenkelig !!
Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt,
ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner,
hjemme PC eller praterom på Internett.
Vi hadde venner!
Hadde vi ingen der og da,
gikk vi ut og fant dem !
Vi falt
ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble
saksøkt etter disse uhellene.
Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes - unntatt oss. Husker du uhell ?
Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det.
Vi fant
på leker med pinner og tennisballer og spiste mark.
Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde
markene inni oss for alltid.
Vi syklet eller gikk hjem til hverandre,banket på døra, gikk bare inn og blandet
oss i samtalen.
Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen.
Fryktelig !!
Denne
generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste
problemløsere og investorer noensinne.
De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer.
Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det
alt sammen.
Og du er en av dem.
Gratulerer !!
Vær så
snill og send denne videre til andre som opplevde den store lykke
vokse opp som barn, før lovgivere og myndigheter regulerte våre liv til
vårt eget beste....
Det gode liv var vårt !!
HA EN RIKTIG GOD DAG ALLE SAMMEN.
Tema alder !
Sånn får du det sikkert en gang også....
I stillhet har jeg sett på andre på min alder og tenkt at
selvfølgelig ser ikke jeg så gammel ut.
Jeg er sikker på at noen av dere har gjort det samme, og vil
sette pris på denne lille historien:
Mens jeg satt på venterommet for min første timeavtale til
en ny tannlege, la jeg merke til hans diplom som hang på
veggen, der stod hans fulle navn oppført.
Plutselig husker jeg en høy kjekk gutt med det samme navnet
som hadde gått på gymnaset samtidig som meg for omtrent 20 år
siden.
Da jeg fikk se ham, slo jeg dette fra meg.
Denne tykkfalne gråhårete mannen med de grove rynkene i ansiktet
så alt for gammel ut til å ha vært min medelev.
Etter at han hadde undersøkt tennene mine, spurte jeg om han
hadde gått på den lokale skolen.
"Ja," svarte han.
"Når gikk du ut?" spurte jeg.
"I 83", svarte han
"Da gikk du i min klasse," forklarte jeg.
Han så litt nærmere på meg før han spurte:
"Hva var det du underviste i?"
Tenk på dette du..
Vakre Kvinner
3 år: Hun ser seg i speilet og ser en dronning!
8 år: Hun ser seg i speilet og ser Askepott.
15 år: Hun ser seg i speilet og ser en Stygg Stesøster
The Images of Mother
4
YEARS OF AGE ~ My Mommy can do anything!
8
YEARS OF AGE ~ My Mom knows a lot! A whole lot!
12 YEARS OF AGE ~ My Mother doesn't really know quite everything.
14 YEARS OF A! GE ~ Naturally, Mother doesn't know that, either.
16 YEARS OF AGE ~ Mother? She's hopelessly old-fashioned.
18 YEARS OF AGE ~ That old woman? She's way out of date!
25 YEARS OF AGE ~ Well, she might know a little bit about it.
35 YEARS OF AGE ~ Before we decide, let's get Mom's opinion.
45 YEARS OF AGE ~ Wonder what Mom would have thought about it?
65 YEARS OF AGE ~ Wish I could talk it over with Mom.
Til fullblods kvinner:
Da jeg var yngre, veide jeg noen kilo mindre. Jeg behøvde aldri å holde maven inne når jeg hadde en stram kjole på. Men nå når jeg er blitt eldre, har min kropp gjort seg fri. Det finnes en form for elastisk komfort der hvor min midje en gang var. De italienske skoene skal være to numre større, hvis jeg da overhodet kan få føttene i dem, og skrittet på strømpebuksene sitter altfor ofte nede ved knærne. Men jeg har også lært, at det betyr ikke noe hva som skjer, eller hvor sort alt føles i dag; Livet går videre og i morgen blir en bedre dag. Jeg har lært, at det sier meget om et menneske hvordan han/hun håndterer disse tre tingene: En regnværsdag, mistet bagasje og sammenfiltrede juletrekjeder.
Jeg har lært at uansett hvilket forhold du har til dine foreldre, så vil du savne dem når de ikke er her mer.
Jeg har lært at det å skaffe seg penger og ting, ikke er det samme som å skape seg et liv.
Jeg har lært at livet av og til gir deg en sjanse til.
Jeg har lært at man ikke kan gå gjennom livet med en baseballhanske på begge hender. Av og til skal man også kaste ballen tilbake.
Jeg har lært at når jeg beslutter noe direkte fra hjertet, så har jeg for det meste også truffet den riktige beslutningen.
Jeg har lært at selv om jeg er såret, behøver jeg ikke såre andre.
Jeg har lært at man hver dag skal rekke sin hånd ut til noen. Alle behøver en varm tanke eller et vennlig klapp på skulderen.
Jeg har lært at jeg stadig har mye å lære.
Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du har sagt og ting du har gjort, men de vil aldri glemme hva du fikk dem til å føle.
WENT TO A PARTY, MUM
I went to a party,
and remembered what you said.
You told me not to drink, Mom
So I had a sprite instead.
I felt proud of myself,
the way you said I would,
That I didn't drink and drive,
Though some friends said I should.
I made a healthy choice,
and your advice to me was right,
The party finally ended,
And the kids drove out of sight.
I got into my car,
sure to get home in one piece,
I never knew what was coming, Mom
Something I expected least.
Now I'm lying on the pavement,
and I hear the policeman say,
The kid that caused this wreck was drunk,
Mom, his voice seems far away.
My own blood's all around me,
as I try hard not to cry.
I can hear the paramedic say,
This girl is going to die.
I'm sure the guy had no idea,
while he was flying high,
Because he chose to drink and drive,
Now I would have to die.
So why do people do it, Mom
knowing that it ruins lives?
And now the pain is cutting me,
Like a hundred stabbing knives.
Tell sister not to be afraid, Mom
tell daddy to be brave,
And when I go to heaven,
Put "Daddy's Girl" on my grave.
Someone should have taught him,
that it's wrong to drink and drive.
Maybe if his parents had,
I'd still be alive.
My breath is getting shorter, Mom
I'm getting really scared.
These are my final moments,
And I'm so unprepared.
I wish that you could hold me Mom,
As I lie here and die.
wish that I could say, "I love you, Mom!"
So I love you and good-bye.
Den Glade Internasjonale Vennskapsuken.
Du möter mange mennesker i ditt liv.
Men det er bare riktiga venner som
etterlater spor i ditt hjerte.
For å kunne håndtere deg selv, bruk hodet;
For å kunna håndtere andre, bruk ditt hjerte.
Sinne
er nært beslektet med fare.
Om noen er utro mot dig, er det dennes feil;
om noen prater bakom din rygg, er det din egen feil.
Kloke mennesker diskuterer idéer;
Middelmådige mennesker diskuterer hendelser;
Dårlige mennesker diskuterer andre mennesker.
Den som mister penger, mister mye; Den som mister en venn, mister enda mer; Men den som mister troen, mister alt.
Vakre unge mennesker er et lykketreff av naturen,
Lær av andres feil.
Du lever ikke tilstrekkelig lenge til å gjøre alle selv.
Vi er venner du og jeg,
tar du med en ny venn er vi tre.
Vi blir en liten gruppe og får en vennskapskrets.
Det finns egentlig ingen begynnelse, men heller ingen slutt.
Gårsdagen er historie.
Morgondagen blir en overraskelse.
Dagen idag er en gave.
De valg man tar...
Dagens test
Spørsmål 1:
La oss anta at du kjenner ei gravid kvinne, som allerede har 8 barn.
Tre av dem er døv, to er blinde og en er mentalt handicappet.
Kvinnen har syfilis.
Ville du anbefalt henne å ta abort??
Spørsmål 2:
Det er tid for å velge president for hele verden! En stor union,altså.
DIN stemme vil avgjøre valget.
Her er fakta om de tre hovedkandidatene i valget:
Kandidat A
Forbindes med korrupte politikere.
Kandidaten konsulterer astrologer. Han har to elskerinner og han
røyker som en skorstein. Dessuten drikker han 8-10 martini hver dag!
Kandidat B
har blitt sparket to ganger. Han sover til rundt 12 om dagene. Han
røkte opium da han gikk på videregående skole og han drikker en
kvart liter whisky hver kveld.
Kandidat C
er krigshelt og har mottatt medalje. Han er vegetarianer, drikker en
øl en sjelden gang. Han har aldri hatt utenomekteskapelig affærer.
Av disse tre kandidatene... hvem velger du?? (Vær ærlig)
Foreta ditt valg FØR du leser videre.!
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
Kandidat A er Franklin D. Roosevelt.
Kandidat B er Winston Churchill.
Kandidat C er Adolf Hitler.
(Man bør alltid være forsiktig med folk som lever altfor sunt!)
Forresten... hvis du svarte "ja" på spørsmål 1, har du nettopp
tatt livet av Beethoven.......................!
|
Xmas |
|||||||||
Gjør følgende for å åpne Xmas her til
venstre:
|
|||||||||
Denne vil bevege deg!
One day, when I was a freshman in high school, I saw
a kid from my class was walking home from school. His
name was Kyle. It looked like he was carrying all of
his books. I thought to myself, "Why would anyone bring
home all his books on a Friday? He must really be a
nerd." I had quite a weekend planned (parties and a football
game with my friends tomorrow afternoon), so I
shrugged my shoulders and went on.
As I was walking, I saw a bunch of kids running toward
him. They ran at him, knocking all his books out of
his arms and tripping him so he landed in the dirt. His
glasses went flying, and I saw them land in the grass about
ten feet from him. He looked up and I saw this terrible
sadness in his eyes.
My heart went out to him. So, I jogged over to him and
as he crawled around looking for his glasses, and I
saw a tear in his eye. As I handed him his glasses, I
said, "Those guys are jerks. They really should get lives."
He looked at me and said, "Hey thanks!" There was a big smile on
his face.
It was one of those smiles that showed real gratitude.
I helped him pick up his books, and asked him where
he lived. As it turned out, he lived near me, so I asked
him why I had never seen him before. He said he had gone
to private school before now.
I would have never hung out with a private school kid
before. We talked all the way home, and I carried some
of his books. He turned out to be a pretty cool kid. I
asked him if he wanted to play a little football with
my friends. He said yes. We hung out all weekend and the
more I got to know Kyle, the more I liked him, and my
friends thought the same of him.
Monday morning came, and there was Kyle with the
huge stack of books again. I stopped him and said,
"Boy, you are gonna really build some serious muscles
with this pile of books everyday!" He just laughed and
handed me half the books.
Over the next four years, Kyle and I became best
friends. When we were seniors, we began to think
about college. Kyle decided on Georgetown, and I
was going to Duke. I knew that we would always be
friends, that the miles would never be a problem. He
was going to be a doctor, and I was going for business
on a football scholarship.
Kyle was valedictorian of our class. I teased him all
the time about being a nerd. He had to prepare a speech
for graduation.
I was so glad it wasn't me having to get up there and
speak. Graduation day, I saw Kyle. He looked great. He
was one of those guys that really found himself during
high school. He filled out and actually looked good in
glasses.
He had more dates than I had and all the girls loved
him. Boy, sometimes I was jealous.
Today was one of those days. I could see that he was
nervous about his speech. So, I smacked him on the
back and said, "Hey, big guy, you'll be great!" He looked
at me with one of those looks (the really grateful one) and
smiled. "Thanks," he said.
As he started his speech, he cleared his throat, and
began. "Graduation is a time to thank those who helped
you make it through those tough years. Your parents,
your teachers, your siblings, maybe a coach...but
mostly your friends. I am here to tell all of you that being
a friend to someone is the best gift you can give them.
I am going to tell you a story."
I just looked at my friend with disbelief as he told
the story of the first day we met. He had planned to kill
himself over the weekend. He talked of how he had
cleaned out his locker so his Mom wouldn't have to do
it later and was carrying his stuff home.
He looked hard at me and gave me a little smile.
"Thankfully, I was saved. My friend saved me from
doing the unspeakable."
I heard the gasp go through the crowd as this
handsome,
popular boy told us all about his weakest moment.
I saw his Mom and dad looking at me and smiling that
same grateful smile. Not until that moment did I realize
it's depth.
Never underestimate the power of your actions. With
one small gesture you can change a person's life. For
better or for worse.
God puts us all in each other's lives to impact one
another in some way. Look for God in others.
You now have two choices, you can:
1) Pass this on to your friends or
2) Delete it and act like it didn't touch your heart.
As you can see, I took choice number 1.
"Friends are angels who lift us to our feet when our
wings have trouble remembering how to fly."
En historie om livet.
"En venn av meg åpnet en eske som han hadde hentet på sin kones kontor. Innholdet var pakket inn i
silkepapir. "Det her sa han, er ingen vanlig pakke, det er undertøy." Han kastet papiret og tittet på det
eksklusive undertøyet. "Hun kjøpte det første gangen vi reiste til New York for åtte eller ni år siden. Hun
brukte det aldri, hun skulle spare det til et "spesielt tilfelle". "Bra, jeg tror dette er et spesielt tilfelle". Han
gikk frem til sengen og la det sammen med de andre
klærne hun skulle ha på seg i sin begravelse
Konen hans hadde akkurat gått bort Han snudde seg mot meg og sa: "Spar ingenting til et spesielt tilfelle,
hver dag er et spesielt tilfelle."
Jeg tenker fortsatt på disse ordene. De har forandret
livet mitt. Nå leser jeg mer og vasker mindre. Jeg setter meg på terrassen og
ser på landskapet, uten å tenke på ugresset i hagen. Jeg bruker mer tid på
familie og venner, og mindre tid på jobben. Jeg har forstått at livet må være å
nyte av erfaringer, og ikke et overlevelseskurs. Jeg sparer ingenting lengre.
Jeg bruker krystallglassene mine hver dag. Jeg tar på meg min nye jakke når jeg
skal til butikken om jeg har lyst. Jeg sparer ikke på bruken av min nye parfyme
for spesielle anledninger, jeg bruker den hver gang jeg føler for det.
Uttrykket: "En dag" og "En av de første dagene", holder på å forsvinne ut av
ordforrådet mitt. Om noe er verdt å se, høre eller gjøre, vil jeg se det, høre
det eller gjøre det. NÅ!!
Jeg er ikke sikker på hva min venns kone hadde gjort om hun visste at hun ikke
skulle være her i morgen, som vi alle tar for gitt. Jeg tror hun hadde kontaktet
familien og sine nærmeste venner. Hun hadde kanskje ringt noen gamle venner for
å be om unnskyldning og gjort opp for noe gammelt bråk. Jeg tror også hun hadde
gått ut for å spise kinamat, for det var hennes favoritt.
Det er de ugjorte småtingene som uroer meg, om jeg fikk vite at min tid var
bestemt. Det uroer meg at jeg sluttet å besøke gode venner, som jeg "en dag"
skulle ta kontakt med. Det uroer meg at jeg ikke skriver de brev som jeg skulle
skrive "en av de første dagene". Det uroer og gjør meg litt trist at jeg ikke
har sagt til mine foreldre, søsken eller barn, ofte nok hvor glad jeg er i dem.
Nå forsøker jeg ikke å forsinke, holde tilbake eller spare på noe som kunne
berike våre liv med latter og glede. Og hver dag sier jeg til meg selv, at "i
dag er en spesiell dag". Hver dag, time og minutt er spesiell
Om du får denne beskjeden, er det fordi noen bryr seg om deg, og antageligvis er
det en person du bryr deg om. Om du er helt opptatt, og ikke kan sende dette til
andre personer, og sier til deg selv at jeg skal gjøre det "en dag". Se opp!!!
Noen av "disse dagene" kommer aldri. Dette TANTRA har kommet fra India. Om du er
vitenskapelig anlagt eller ikke, gi deg selv noen minutter på å lese dette. OK?
Det inneholder et budskap som er altfor lite brukt.
Det er en TOTEM TANTRA fra Nepal som gir lykke.
Denne TOTEM TANTRA har blitt sendt til deg for å gi deg lykke. Den har allerede
gått jorden rundt en titalls ganger
|
 |
