Brødrene Amund og Ellef, født henholdsvis 1840 og 1842, vokste opp på Ringnes Gård. I 1813 ble far til Amund og Ellef, Anders Knutsen Ringnes, født. Han overtok gården etter sin far, Knud Olsen Ringnes, som vokste opp på Solum og var lensmann i bygda fra 1814.

Anders Knutsen Ringnes giftet seg i 1835 med Maren Amundsdatter Rieber og overtok gården i «stor velmakt» i 1837. Gården var på 50 000 mål, noe den også er i dag. på grunn av høy pantegjeld måtte han gi opp gården. I 1857 solgte han gården ut av slekta for 15 000 spesiedaler. Det svarte til gjelda på garden. Året etter ble gården solgt for 100 daler mindre til Anders sin svoger Anders Olsen Berg. Gården ble derfor i en sidegren av slekten, mens Anders Ringnes med sin frue Maren og deres fire barn, Amund, Ellef, Maren og Knud måtte bryte opp fra fedregården og flytte til slektninger i Drammen.

Amund og Ellef Ringnes hadde gått på amtsskole på Skartum i Sigdal og gikk deretter på videregående skole. Amund ble tiltrukket av det praktisk-tekniske, mens Ellef av det forretningsmessige. For Amund og Ellef gikk ferden raskt videre fra Drammen til Christiania. Den eldste, Amund, begynte som 20-åring (1860) på Akers Mek. Verksted. Ellef, som var 18 år, begynte å arbeide på Christiania Bryggeri, først som kontorist og siden som reisende. Fem år senere begynte Amund som bryggerilærling i samme bedrift.

Christiania var i voldsom vekst, med etablering av industri og stor tilstrømning av mennesker som flyttet til byen hvor jobbene var å få. De to visjonære brødrene så potensiale for et eget bryggeri, i konkurranse med de allerede 7 bryggeriene i byen. Den 29. november 1876 stiftet de sammen med Axel Heiberg, Interessentskabet Ringnes & Co. Nøyaktig ett år senere, den 28. november 1877, kunne Amund brygge det første ølet på det nye bryggeriet ved Akerselva, og industrieventyret hadde begynt. I dag er Ringnes en del av Carlsberg, verdens 4 største bryggerikonsern. Ett av de fineste gamle drikkehorn fra norsk senmiddelalder, fra 1300-tallet, skriver seg fra Ringnes gård i Krødsherad. Drikkehornet befinner seg i dag på Nationalmuseet i København.

Brødrene var foregangsmenn på mange områder. De engasjerte seg i bygging av Holmenkollbanen, var med og stiftet Holmenkollen Turisthotell, Det Geografisk Selskab, Videnskabsakademiet og engasjerte seg i en rekke individuelle bedrifter. Brødrene sponset også 2 Fram-ferder med Nansen, Sverdrup og Amundsen.

Da Ringnes-brødrene igjen hadde kommet til penger, kjøpte Ellef i 1896 gården tilbake og fikk igjen gården inn i Ringnes-slekten. I følge tradisjonen skulle det ha vært eldste gutten og odelsgutten Amund som skulle hatt gården. Men i all broderlighet skal den sindige og beskjedne Amund Ringnes ha sagt til sin yngre bror: «Du, Ellef og din hustru Kaja, har fjorten barn, og vi har bare seks, så det er riktigst at du får gården». Og slik gikk det. Amund Ringnes bygget sitt eget staslige landsted, «Ringartun» like i nærheten, og begge brødrene dro så ofte de kunne fra Christiania til hjembygda. Til Ringnes kom de i sommerferier, på jakt og fiske og i hyggelige lag med venner, forretningsforbindelser og endog med kongelige gjester. I gjestebøker kan vi finne navn som Professor Moltke Moe, landskabsmaler Werenskiold, Eva og Fridtjof Nansen, Kronprins Gustav med hoffmarskalk Frölich og adjutanter, Arveprins Gustav Adolf (senere Kong Gustav VI av Sverige), forfatter Jacob B. Bull med to sønner, Otto Sverdrup, Chr. Langgard, Roald Amundsen og Axel Heiberg selvfølgelig – bare for å nevne noen.

Bygninger på gården [rediger]

Hovedbygningen er fra 1812, og ble renovert i 1895-97 da Ellef og Kaja overtok gården. Da fikk bygningen bordkledning og de 2 verandaene ble også bygget til. I 2002 ble hovedbygningen totalrenovert med blant annet nytt åpent herregårdskjøkken med øltappetårn over bordene. Det 400 kvadratmeter store bygget har en unik atmosfære.

Et tidligere var bolighus som ble bygget i 1914 ble revet i 2002 for å gi plass til overnatting for gårdens gjester.

I 1907 ble Thunestua bygget. Den har sitt navn fra Thunes Mekaniske Verksted. Andreas Thune har selv rosemalt og utsmykket Thunestua. Thunestua fungerer i dag også som overnattingssted. Det samme er den renoverte Rødstua bak Thunestua.

Stabburene er fra ca 1620 og ble før i tiden benyttet til å oppbevare matvarer, skinnfeller og klær. I dag benyttes det ene til festlige sammenkomster med kapasitet til å bespise 25 personer. En tidligere 6-seters utedo er blitt bygget om til en moderne pub med utendørs vedfyrt badestamp og badstu.

Låvebygningens midterste del er antakeligvis fra århundreskiftet 1700-1800, mens den nederste delen er fra ca 1898. Nederste del av fjøset er bygget om til et kurslokale med tilliggende salong.

Ringnes Bryggeri A/S kjøpte i 2002 hovedbygning, bua, Thunestua og Rødstua samt inngikk avtale med Erik Ringnes om leie av stabburene, gårdsplass, gjestehus og deler av låvebygningen. Ringnes Gård har fra slutten av 2002 blitt drevet som et moderne kurs og konferansested med selskapslokaler.

Ringnes AS har i dag en driftsavtale med Cuello A/S, som eies av Charlotte og Ole Stoltenberg. De er i dag vertskap for alle gårdens gjester. [3]

Kilder [rediger]

  1. ^ Diplomatarium Norvegicum X s. 21
  2. ^ Krødsherad V s. 820 - 833 av Andreas Mørch
  3. ^ Ringnes gård