Den efter våre forhold imponerende bedrift som nu bærer navnet ”A/S Drammens Jernstøperi & mek. Verksted”,

blev grunnlagt i 1846 som et beskjedent lite anlegg på Hedensrudtangen, et kort stykke utenfor den daværende bygrense. 

Anlegget, som inntil 1872 bare het ”Drammens jernstøberi”, er altså 84 år og således byens  e l d s t e  bedrift; alderen har imidlertid ikke hindret at denne idag også står som et av Drammens  s t ø r s t e  industrielle foretagender.

 

Støperiets gamle arbeiderbolig, opført av grunnleggeren, Bernt Christian Blichfeldt og det eneste som idag er igjen fra det oprinnelige anlegg.

 

      Brennerier, tobakksfabrikker, seilduksfabrikk, reperbane, skibsverfter – alt er forsvunnet.  Støperiet har derimot vært i uavbrutt virksomhet, er stadig utvidet og forbedret under dyktige ledere, menn som har forstått å følge med tiden ved innførelse av nye metoder og ved å legge nye grener av jern- og metallindustrien inn under bedriftens område.

      Nye og til dels betydelige industriarter – således sagbruks-, treforedlings-, papir- og trikotasjeindustrien – vokste visstnok efterhvert frem, og skapte liv og røre.

       Den første dampsag i Drammen ble anlagt på Holmen 1860, de første høvlerier omkring 1870, den første papirfabrikk 1882 (også på Holmen).

      Men ingen enkelt bedrift her i byen har i de senere menneskealdre, skaffet så mange familier det daglige brød som Dr.s Jernstøperi, som for tiden har ca. 350 arbeidere og 50 – 60 funksjonærer – alt mannlig arbeidskraft og for en vesentlig del med stor forsørgelsesbyrde.

      Hensikten med nærværende artikel er ikke å gi noen fremstilling av den  m a n g e s i d i g e  og 

m o r d e r n e  virksomhet som nu drives i det veldige bygningskompleks ute på Tangen.  Da imidlertid den livlige debatt som nylig erfart i anledning av ”slaktehus-saken” formodentlig ikke kan ha undlatt å vekke litt ”dypere” interesse for debattens viktigste objekt tør muligens noen oplysninger om støperiets  f ø r s t e  år også gjøre regning på å bli lest.

      Det er da ganske interessant å finne at ”Drammens Tidende”, som nu om dagen kraftig og bestemt har talt støperiets – eller rettere den hjemlige industris sak, er den første kilde som offentlig omtaler bedriften, og også da i særdeles velvillige ordelag, 1 nr 89 (søndag 25. juli) for 1847 skrev nemlig bladet bl.a.:

       ”Iblandt de mange fortjenestefulle industri- og fabrikkannlegg her omkring Drammen, vil vi som det nyligst innrettede særlig utheve det av dir. kjøbmann  B l i c h f e l d t  et kort stykke utenfor Tangen anlagte jernstøperi.  Hr. Blichfeldt har nu efter en tur gjennom Tyskland og Prøisen medbrakt fra Berlin modeller til sitt støperi og ansatt duelige tyske arbeidere ved samme, og det er i sannhet meget behagelig å iaktta det liv og den virksomhet hvormed arbeidet drives, og det smukke fine støpegods der herfra leveres.  Her i landet har vi ennu ikke sett smukkere støpte jern-saker enn de der formes ved dette verk.  De solide og velutførte arbeider har allerede skaffet entrepenøren en rask omsetning og tallrike bestillinger.  For det meste benyttes engelsk råjern til støpningen.  Bygningens hensiktsmessige beliggenhet ved fjordbredden letter transporten til- og fra verket.  For tiden foretas en del forbedringer ved innretningen, likesom der i nærheten opføres en større bygning for de mange arbeidsfolk der har deres ”Soutien” ved denne.

      Den ovenfor nevnte kjøpmann Bernt Christian  B l i c h f e l d t , som altså er Drammens Jernstøperis grunnlegger, var født på Strømsø 5. april 1821 og døde i Oslo 8 februar 1863.  Han var handelsborger i Drammen fra 1846 til 1857.       ______________

Foreldrene var forhenværende lensmann Fredrik Christian Otto Mauw Blichfeldt (f. i Ramnes 10/8 1770), og Maren Kristine Olsdatter Holst (død i Drammen 1803).  Faren var lensmann i Lardal til 1819, flyttet straks efter til Drammen, hvor han 19/1 1825 tok borgerskap som høker på Tangen; han døde 20/5 1820.

         Bernt Christian B. var gift med Elise Johanne Renneberg (født 1824).  De hadde 2 barn, en datter som blev bare 1 år gammel (død 1849), og en sønn som bar bestefarens (lensmannens) navn; han ble født på Tangen 21/7 1849 og blev student 1867.  Straks efter artium utvandret han til Amerika.

      En bror av Bernt Christian, Olaus Blichfeldt, var handelsmann her i byen fra 1835 til 1849, da han kjøpte gården Holm (Holmsbo) i Hurum;  I 1857 kjøpte han Knive i Skoger; hvor han bodde til sin død i 1889.  En annen bror, Johan Fredrik Holst (f. 1816) var i sin tid lærer ved borgerskolen i Drammen og sproglærer ved ved Drammend off. høiere almenskole; en tid var han kjøbmann på Kongsberg, men flyttet senere til London, hvor han døde som velstående skibsmegler 18/1 1882.

      (Det som her er tatt med om kjøbmann Blichfeldt og hans nærmeste familie er elskverdig meddelt av Drammens utmerkede genealog, hr. overrettssakfører A. Juel).

                                                     ___________

      Det av Blichfeldt anlagte støperi bestod oprinnelig bare av en større bygning med tilhørende sidebygning. 
I den første var støperiet med 2 ”kuppelovner” og et pusseverksted med 1 slipestein.  Sidebygningen var av bindingsverk og inneholdt smie med 2 blåsebelger og 1 liten dreierbenk (til jerndreining), snekkerverksted med modellsamling, samt maskinhus med en ubetydelig dampmaskin og en vifte; den siste ”tjente til å frembringe blest som ledes          inn i puppelovnene, hvori jernet smeltes”.  Viften og slipestenen blev drevet av dampmaskinen..

      Den nevnte arbeiderbolig – som forresten ennu er i bruk – ga husly for 16 familier.

      Dessverre ser jeg mig ikke i stand til å oplyse noe mærmere om støperiets virksomhet i de 3-4 år Blichfeldt eide det.  Da han anla det, hadde han i alle fall litt erfaring å bygge på, da han tidligere hadde vært ansatt ved Eidsfoss verk.  Dessuten hadde han – som foran omtalt – ansatt tyske fagfolk, nemlig en formermester (eller støperimester) ved navn G. Horenburg (interessert medlem av Drammens sangforening) og 6 formere: Stahl, Rincher, Uhl, Emmerich, Hettrich og Miller (familiene Stahl og Rincher er fremdeles representert ved støperiet).

      I 1848 fikk Blichfeldt et lån av staten på 6000 spd., noe som tyder på at ”den bevilgende myndighet” hadde tro på den nye bedrifts fremtidsmuligheter.  Blichfeldt kom imidlertid ikke til å beholde støperiet lenger enn til omkring nyttår 1950, da han for 6000spd. Solgte det til ”examinatus juris” Poul Wilhelm P o u l s e n .

      I 1857 opsa Blichfeldt sitt handelsborgerskap (gikk visstnok konkurs) og flyttet til Oslo.  Ved hans død i 1863 satt enken igjen i mindre gode kår.  I 1867 søkte hun interessentskapet (se dette!) om ”understøttelse til å kjøpe en symaskin" og man var rundhåndet nok til å bevilge henne en "gratification" på 50 spd., i "betraktning av at hennes avdøde mann tidligere hadde anlagt støperiet".

___________

Poulsen var født i Oslo 10. juli 1816 og døde i Skoger 14. novbr. 1859.  Han var gift med Sophie Augusta Lædel, en datter av den bekjente skarpretter (egentlig snekker) August Anton Lædal.  En annen datter av den samme "mestermann", Randine Sophie, var gift med den nedenfor omtalte Ole Hafsrød fra Hoff (født 1812, død ca. 1880).  Poulsen etterlot seg en sønn, Halfdan Fritjof , som senere studerte ved "Polytecknikum" i Zurich, men døde omkring1880.  (Meddelt av hr A. Juel).

__________

     22. juli 1850 dannet så Poulsen et  i n t e r e s s e n t s k a p, som til å begynne med bestod av han selv, prokurator P. K. G a a r d e r, examinatus juris S. B a c h k e, kjøpmann J. C. K n o f f, mekanikus Z a r b e l l og Johan O l s e n.

      I anledning av anleggets overgang til de nye eiere blev det bevilget 15 spd. til en liten festlighet for arbeiderne;  festen kom imidlertid på 25 spd.   Som et lite "tidsbillede" kan med det samme nevnes at det blev vedtatt å abonnere på "Morgenbladet", "Drammens Adresse" og "Arbeiderforeningernes Blad";  disse skulle sirkulere (!) blandt arbeiderne efterat bestyreren og bokholderen hadde lest dem.

    Interessentskapet overtok støperiet for den sum P. W. Poulsen hadde betalt for det, 6000 spd., som blev delt i 10 parter (eller aksjer).  Foruten det på hver part fallende innskudd var enhver interessent (noen av disse hadde altså flere parter) forpliktet til å skyte inn hva der måtte utfordres til støperiets drift.  Av forskjellige årsaker undergikk interessentskapets sammensetning i tidens løp flere forandringer.  Allerede et par mpneder efter starten måtte således Poulsen overta Joh. Olsens part; Zarbell gikk ut i 1855.  Bachke solgte i 1858 sin part til sadelmaker K. Knudsen (Oslo). 

Poul E. Schmidt støperiets bestyrer i 37 år
	Poul E. Schmidt's gravsted på Tangen kirkegård. Bergsliens byste ble støpt på Drammens Jernstøperi

Den nedenfor omtalte bestyrer P. E. Schmidt  overtok 1/1 1860 en aksje for en pris av 2000spd. Knoff solgte i 1861 sin part til prokurator Gaarder; denne eide i 1865 halvparten eller vel det i støperiet, men solgte da 2 parter til Knoff (som altså trådte inn igjen) og 2 til en Holtermann.  Poulsen døde som  nevnt i 1859, men hans enke ”madam Poulsen” stod fremdeles som interessent; hennes interesser blev med stor dyktighet varetatt av kjøbmann J. Fuglesang (viste seg forresten å være nødvendig).  Ved salg av partene var for øvrig støperiet og de oprinnelige interessenter fortrinsberettiget.

      Ved interessentskapets overtagelse av anlegget i 1850 blev Johan O l s e n ansatt som bestyrer med en årlig lønn av 400 spd., og  P. W. P o u l s e n  som bokholder og kasserer; hans gasje var til å begynne med 300 spd., men blev fra 1/1 51 forhøiet til 400 spd.  De øvrige interessenter bodde samtlige i Oslo, hvor interessentskapet 

                                                                                                                    (Forts. side 4)

 

   

DRAMMENS JERNSTØPERI FUNKSJONÆRER 1896 1. rekke fra venstre: Kontorassistent Bakke, kasserer Corneliussen, ingeniør Oscar Olsen, ingeniør Anders Iversen, overingeniør Stub, direktør Næumann, kontorchef Pedersen, ingeniør Olaf Olsen. 2. rekke fra venstre: Materialassistent Jørgensen, verkstedformann Halvorsen, kjelef. Fegelstrøm, modelf. C. Pedersen, verksm.Reiff, støperim. Krűpe, legerf. Ingebretsen, beslagf. A. Jensen, materialforvalter Christensen.

side 4