Drammen Jernstøberi og Mec. Verksted
Tilbake

 

Utvikling fra Jernverk til Jernstøperi

 

Allerede på 1700- tallet ble det i England brukt steinkull i stedet for trekull i smelteovnene. Denne metode ble etter hvert kjent her i Scandinavia. I Sverige som fremstilte jern på samme måte som i Norge, ble støpegodsbehovet hovedsakelig dekket av trekullsmelteovner frem til 1830- tallet. Uavhengig av trekullsmelteovner oppstod frittstående støperier basert på jernsmelting med koks. Som kjent var de gamle jernverk avhengig av å ligge i nærheten av skog hvorfra trekullet ble fremstilt. Fordelen ved de frittstående støperiene var at de kunne legges hvor som helst, ved sjøen eller ved større hovedferdselsårer.

 Drammens Jernstøberi var nr. tre i rekken av slike frittstående støperier her i landet.

 

De første år

 I 1846 satte en tidligere forvalter ved Eidsfoss Verk Bernt Christian Blichfeldt da 25 år, i gang et støperi på Tangen under Kobbervik, som etter hvert utviklet seg til Drammen Jernstøberi og Mek. Verksted.

 Blichfeldt hadde sin faglige bakgrunn i trekullfyrte jernverk, men i denne tiden dukket koks opp til bruk i støperiene i England og Sverige, og det er derfor grunn til å  anta at Blichfeldt med tanke på sjøveis transport, valgte Tangen for sin støperivirksomhet. Han hadde neppe noe praktisk erfaring i jernsmelting med koks, men noe kunnskaper måtte han ha hatt på området.

Han skaffet seg kyndige formere og støperifolk fra gamle jernverkslekter her i landet

og fra Tyskland hvor han hentet en formermester og seks formere. 

Drammens Jernstøberi omtales for første gang på første siden i Drammens Tidende 25. juli 1847 hvor det bl. annet står: 

”I blant de mange fortjenstfulde Industri-og Fabrikanlegg heromkring 

Drammen, ville vi som det nyligst indrettede særlig udhæve det af  

Hr. Kjøbmann Blichfeldt et kort stykke udenfor Tangen anlagte  

Jernstøberi. Hr. Blichfeldt har nu efter en Tour gjennom Tydskland  

og Preussen medbragt fra Berlin Modeller til sit Støberi og antat  

duelige tydske arbeidere ved samme og det er i Sandhet meget behagelig  

at iaktage det liv og den virksomhet hvormed Arbeidet drives, og det  

smukke fine Støbegods der herfra leveres.  

Her i Landet have vi endnu ikke seet smukkere Jernsager,  

end de, der formes ved dette Værk”. 

 

Drammens Jern vokste raskt de første årene og allerede i 1848-49 var 70 mann i arbeide. Antagelig har veksten vært for rask. I 1848 kom Blichfeldt i kapitalvanskeligheter og søkte staten om et lån på 6000 spd. Som ble innvilget. Blichfeldt kom imidlertid ikke til å beholde støperiet lenger enn omkring nyttår 1850. Ved Blichfeldts død i Oslo i 1863 ble hans enke igjen i dårlige kår. Blichfeldts minne er imidlertid bevart, idet en vei på Hedensrud er oppkalt etter ham.

 I Blichfeldts tid ble det i alt vesentlig drevet med støping av ovner og gryter, men det ble etter hvert skaffet bestillinger på andre arbeider. Høsten 1850 fikk man f. Eks. en ganske stor ordre fra det nye Botsfengselet i Oslo. Ordren omfattet bl. annet kloakk og vannledningsrør, 260 ventilrammer, plater og kasser til varmeapparater. I 1851 fikk man bestilling på gittere til Universitetet hvis bygninger var under oppførelse.

  

Nye eiere

 Et interessentskap overtok anlegget i 1850. De nye eierne tok straks fatt på å øke produksjonen og omsetningen  og flere kommisjonærer ble engasjert i de aller fleste byer, helt opp til Hammerfest.

I begynnelsen av 1860 årene ble arbeidet utvidet til å omfatte saker som egentlig ikke hører hjemme i et støperi. Bedriften ble etter dom mulktert med 5 spd. For inngrep i smedens rettigheter. Bestyrelsen besluttet derfor å innsende ansøkning til kongen om bevilgning til å drive mekanisk verksted. Tillatelsen ble gitt i  1863 og bedriften med det senere landskjente navn ”Drammen Jernstøberi og Mekaniske verksted” oppsto.

 Men større virksomhet krevde større kapital og ved beslutning den 23. februar 1872 av de daværende eiere, ble eierforholdet omdannet til et aksjeselskap, og sto således rustet også økonomisk til å delta aktivt i landets sterke vekst de kommende år.

 I 1870 – årene pågikk i Drammen en livlig bygging av seilskuter, hvortil trengtes jernutstyr av enhver art, - maste- og riggbeslag, anker- gangspill, pumper, vindmøller, kabysser etc. som for en stor del ble laget på Drammens Jern.

Virkelig fart og dimensjoner fikk utviklingen først fra slutten av 1880 årene. Støperiene og smiene tok da form av virkelige mekaniske verksteder og ble ved en smidig tilpasning en hjelpeindustri for byens og distriktets øvrige industrielle virksomhet og oppnådde i flere tilfeller både stor innenlands omsetning og eksport.

Drammens Jernstøberi videreførte produksjon av ovner. Herfra er utgått en mengde modeller av etasjeovner med biedermeier og gotisk ornamentikk, sylindriske magasinovner med rennesanseornamenter, bjørnovner og komfyrer. Dette skyldes ikke minst støperiets bestyrer Poul E. Smith (1857-89) at bedriften holdt seg á jour med den nye tiden. Foruten ovnsproduksjon var det også et omfattende produktspekter fra bygningsstøpegods, bryggepanner, gryter, vaffel- og gorojern etc.

 

Bronsestøpingen

Som sønn av  en klokkestøper i hovedstaden måtte Smith naturlig nok forsøke seg i denne gren av støpeteknikken, og i årenes løp fikk han drevet bedriften frem til å klare virkelig betydelige oppgaver.

     Det første store arbeidet Schmidt fikk utføre, var støpingen av Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland, som ble avduket i Studenterlunden, Kristiania 1881. Resultatet ble så vellykket at støperiet senere fikk en rekke slike oppdrag.

Det kan nevnes Julius Middelthuns statue av Anton Martin Schweigaard på Universitetsplassen fra 1883, Brynjulf Bergsliens statue av Johannes Brun fra 1902 og Gunnar Utsons av Welhaven fra 1908.  Støperiet har også støpt Bergsliens lille ”Hulderen” fra 1887, Lars Utnes bevegede løvegrupper på toppen av Nationaltheatrets inngangsfasade fra 1901, Skeibroks byste av Bjørnson(1886) og Svors av Nansen (1896). Det er også Drammen Jernstøberi som har utført Gustav Vigelands posthume byste av Johan Jørgen Schwartz, som ble avduket på Strømsø torg 1900. Selvsagt har det også støpt Bergsliens byste av Poul Erik Schmidt på Tangen kirkegård.

Oppgavene fulgte stadig på hverandre helt frem til 1914 og i alt ble det utført ca 100 større og mindre kunststøperier ved Drammen Jernstøberi. 

     Som mekanisk og industriell bedrift fikk Drammen Jernstøberi & Mek. verksted først større betydning fra 1890 årene. Dette skyldes i høy grad at bedriften i tiden 1892-1900 hadde en fremragende ingeniør som direktør- nemlig Hans Gerhard Stub. Han ble født i 1855 og ble utdannet  ingeniør  i Trondheim og ved den tekniske høyskolen i Berlin.

     Stub interesserte seg tidlig for konstruksjon av turbiner med hydrauliske regulatorer. Uten å gå i detalj bør det nevnes at Drammens Jern under hans ledelse tok opp konstruksjon av turbiner med hydrauliske regulatorer. En turbin av Stubs konstruksjon ble utstilt av bedriften på utstilling i Paris i 1900, og datidens fremste eksperter ytet konstruksjonen den største anerkjennelse. Nevnes bør også at Drammens Jernstøberi var det første i Norge som i 1898 laget en Francis-turbin med dreibare skovler.

     I årene frem til århundredesskiftet ble det i den mekaniske verkstedet produsert hjelpemaskiner til treforedlingsindustrien, turbiner, vannpumper, sentralvarmeanlegg, kjeler og utstyr til sildeoljefabrikker. Til Drammen E- verks første kraftanlegg, Gravfoss, leverte bedriften turbiner og turbinrør..

     Rundt århundreskiftet var Drammen Jernstøberi i toppsjiktet i landet innen mekanisk industri. Bedriften hadde i dette tidsrom ca. 250 ansatte som således måtte besitte en meget høy kompetanse innen sitt fagområde

 

Skipsavdelingen

Foruten de fagområder som er nevnt, beskjeftiget bedriften seg blant annet med skipsreparasjoner fra 1870, og nybygging av båter startet i 1899.

I 1885 anla bedriften en for den tid moderne båtslipp med tilhørende opphalingsspill, sidespor for opplag m.v.

Slippen var beregnet for landsetting og reparasjoner av båter inntil 100(?) fots lengde. Verkstedet hadde fra lang tid tilbake en stor mastekran som ble benyttet når seilskutene skulle opprigges.

     Den første båten - slepebåten ”Høvding” ble levert i 1899.  Neste byggenr. var Statshauptmand Schwartz som ble ferdig i 1903. Denne var bestilt for passasjertrafikk på Eikern.

Skipsbyggingen ble nedlagt i 1907 etter at 23 båter var bygget, deriblant Gyldenløve I som i mange år trafikkerte Drammen - Oslo og var et meget kjent trekk i fjordbildet.

Vesentlig var det mindre innsjø- slepe, isbryter, passasjer- og fiskebåter av størrelse fra 50  til 200 fots lengde. Det ble levert isbrytere til Finland og Russland. Verkstedet hadde imidlertid økonomisk liten glede av leveransene. Opphalingsslippen ble etter 1907 fortsatt brukt leilighetsvis, og den store mastekranen ble ikke revet før i 1934.

 

Samarbeid med Myrens Verksted

 De første årene etter århundredesskiftet ble en turbulent tid for Drammen Jernstøberi og Mek. Verksted. Det var en tid med store tekniske fremskritt, men med mange og betydelige økonomiske vanskeligheter.

Til tross for en gunstig teknisk vekst hadde A/S Drammens Jern i 1907 måttet gå inn i et økonomisk og teknisk samarbeid med A/S Myrens Verksted i Hovedstaden. Selv om bedriften hadde teknisk utbytte av dette samarbeidet, ble det ingen økonomisk suksess.

     Vesentlig etter initiativ av selskapets direksjonsmedlem C.O. Lunds, ble Jernstøperiet i 1915 igjen en selvstendig bedrift.

 

Ringstad som direktør

     Samtidig med at Drammens Jern i økonomisk forstand ”Vendte hjem”, fikk det en ny teknisk og økonomisk ledelse ved at diplomingeniør Jørgen Ringstad avløste Adam Worsøe. Til tross for at Ringstad bare var 37 år da han overtok ledelsen av det gamle, tradisjonsrike Drammensbedriften, hadde han en solid teknisk utdannelse og erfaring.

     Han ble født i Drammen i 1878. etter å ha gjennomgått  Horten tekniske skole, dro han etter en tid til Tyskland for å søke høyere utdannelse. I 1905 ble han diplomingeniør fra Hannover tekniske høyskole og praktiserte i årene 1905-11 som ingeniør i Hannover. I årene 1911-15 var Ringstad bestyrer ved marines mine og torpedoverksted i Horten.

     Direktør Ringstad overtok den aksjepost i Drammens Jern som tilhørte Myrens Verksted, og var til sin død i 1948 bedriftens dyktige økonomiske og tekniske leder. Som ingeniør tok Ringstad i tidens løp ut flere patenter, så vel innen marinens som innen Drammens Jerns interesseområde. Som bedriftsleder innehadde han flere tillitsverv innenfor bransjens faglige sammenslutninger.

     I en bedrift av Drammen Jerns størrelse måtte dens tekniske ledere alltid forsøke å finne nye veier eller produkter. Tidligere er nevnt bedriftens innsats på turbinområdet, og i  tiåret før og etter 1900 var Drammens Jern landets største installatør av sentralvarmeanlegg, blant annet til Frimurerlogen i Oslo. En slags videreføring av disse tradisjoner var et forsøk med kjøleannlegg i 1910. Den rent industrielle utvikling av dette prosjekt trengte imidlertid noe tid, og først i 1912 kom man vel egentlig i gang med dette produktet.

     I mellomkrigstiden var bedriften blant byens største. Produktspekteret ble stadig utvidet.

 

Stålstøperiet

     Denne virksomheten ble startet i 1928 med en ett tonns Rennerfeldt ovn. Den ble revet i 1960 årene og erstattet med en 3,5 tonns Heroult lysbueovn.

Fra Stålstøperiet ble det levert håndformet eller maskinformet elektrostøpestål eller manganstøpestål, enkeltvis eller i serier etter bestillers eller bedriftens modeller. S.G. jern eller kulgrafittjern ble fremstilt på lisens så vel håndformet som maskinformet.

 

Jernstøperiet 

    Produksjonen omfattet i nyere tid bygnings- og handelsstøpegods og soil rørdeler- videre ble det levert ovner og kaminer for fast eller flytende brensel, vedkomfyrer, tilhengere og peiser. Håndformede avstøp ble levert etter bestillers eller bedriftens modeller i følgende kvaliteter: handelsgods, alminnelig maskingods, sterkt maskingods og ekstra sterkt maskingods. Maskinformet støpejern ble levert i samme kvaliteter og i serier av hvilken som helst størrelse. En rekke av de artikler som ble produsert i jernstøperiet ble emaljert i eget emaljeringsverksted.

  

Kjøle/Fryseavdelingen 

     Det hadde seg slik at senere overing. Pfeffer i 1910 ble ansatt som sjef for A/S Myrens verksted for is - og kjølemaskiner. Da Myrens Verksteds kjøleavdeling i 1912 ble overført til det da tilsluttede Drammen Jernstøberi fulgte overing. Pfeffer med på lasset og var  kjøleavdelingens leder til 1948 (fortsatte som konsulent frem til sin død i 1951).

Takke være overingeniør Pfeffers innsats ble kjøleannlegg en av grunnpilarene i Drammens jerns produksjon og var, helt frem til nedleggelsen, den betydeligste produsent av større maskiner.

Avdelingen  viste styrke med store anlegg så vel stasjonære anlegg på land som krevende anlegg i fryseskip, leveransene kom etter hvert  til å omfatte all slags skipskjøleannlegg som anlegg for frukttransport, for frossen last, for fisk på store trålere, for frakt av gass, for luftkondisjonering og proviantanlegg og for varmepumper. Jordal Amfi, Norges første kunstfrosne ishockeybane ble satt i drift i 1951 med kjøleanlegg og banesystem fra Drammens Jern. Likeledes er Valle Hovin som var sint tid største kunstfrosne skøytebane utstyrt med anlegg fra drammens Jern.

 

Kranavdelingen

 

Avdelingen ble etablert i 1908 og betydelige leveranser har funnet sted av losseanlegg, portalkraner, løpekraner, rørgatespill og løfteapparater.

 

Veimaskinavdelingen

     Den første  steinknuser ble levert i 1912, men avdelingen ble først opprettet i 1914. . Den største kunden var Vegdirektoratet, men knusere med tilleggsutstyr som sorteranlegg, mateapparater, transportører og  elevatorer er levert til firmaer landet rundt. Allerede så tidlig som i 1925 ble den første veihøvel levert, og i de nesten 40 år som bedriften produserte disse, er et stort antall høvler levert til stat og kommuner. En del gikk også til eksport. Produksjonen ble innstilt i 1960 årene.

 

Vannkraft og pumper. 

     I mellomkrigstiden ble denne avdelingen etablert og har hatt omfattende leveranser  landet rundt, både av inntaks og reguleringsutstyr, segmentluker, glide- og rulleluker, sektordammer m.m.. samt pumper av forskjellig slag for vannkraftsutbyggingen. Videre har denne avdelingen stått for klinkede og sveisede stålkonstruksjoner, plate og maskinkonstruksjoner. Pumper ble laget helt tilbake til seilskutetiden og det var i sin tid en stor artikkel som omfattet sentrifugalpumper med lukkede og åpne løpehjul i størrelsen fra 1 ½ ” til 22”.

     I denne perioden økte antall ansatte fra ca. 450 i 1920 årene til ca. 700 i 1960 årene.

 

 

Hva har skjedd?

     Nå er all denne virksomheten borte og arbeidsplassene forsvunnet.

Støperiene ble nedlagt sommeren 1979.  Ovnsmarkedet ble sterkt redusert og man var vel ikke konkurransedyktige på øvrige støperiartikler. Kraftutbyggingen stoppet opp og leveranser av luker, pumper etc. ”tørket inn”. Asfalt dekker nå stort sett de tidligere grusveiene og trenger ingen høvling, behovet for kraner til industri og havner har endret seg og fryseavdelingen overtok ”Kværner kulde” da de øvrige produksjonsområder innenfor bedriften falt bort. Ingen nye produksjonsområder sto klare til å ta over når det gamle forsvant.

Drammens Jern solgte bygninger, tomter, maskiner og annet produksjonsutstyr samt produksjonsrettigheter i 1982.

 

                               Til toppen